Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Vi har kommet til den fjerde og avsluttende praksisuka, jeg begynner å kjenne på at det skal bli trist å forlate klassen, men godt å komme tilbake på Hibu. Denne uken har vi valgt å skrive om hvordan læreren tilrettelegger for læring. Jeg merker at mange av disse emnene overlapper hverandre. I dette tilfellet er spørsmålet veldig likt hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø. Jeg forstår spørsmålet i denne oppgaven som hvordan vår praksislærer tilrettela for læring.

Praksislæreren var opptatt av å ha gode relasjoner med elevene, men kunne for mange oppleves som streng. Dette var pga hun hadde en krevende klasse som lett kunne skli ut hvis de fikk for mye rom. Enkeltelever var plassert ved katereret slik at hun kunne hente inn elevene skulle det skli ut. Hun brukte faste opplegg og faste rutiner i undervisningen. Hver morgen startet elevene i samling og gikk i gjennom enkle spørsmål om hvilken dag det var, og hva de skulle gjøre den dagen. Målet for timen ble gjennomgått slik at elevene visste hva de skulle sitte igjen med på slutten av timen. Hun valgte også ofte oppgaver som kunne skaleres etter nivå, slik at både svake og sterke elever fikk bryne seg. Gjennom hele praksisen opplevde vi henne som godt forberedt til timene og undervisningen varierte i både arbeidsmåte og innfallsvinkel. Dette var allikevel kjente arbeidsmåter for elevene. Læreren var opptatt av å vite elevenes tankerekke når de svarte, da spesielt i matematikk, men også i andre fag. Dette var nyttig både for læreren til å hjelpe dem hvis de ikke hadde riktig svar, men også for resten av elevene som fikk forslag til måter å løse oppgaver fra sine medelever. Det var lite uro og støy i hennes timer, noe som gjorde det lettere for elevene å jobbe/konsentrere seg og få med seg beskjeder. Veggene i klasserommet ble fylt med informasjon om emner de holdt på med. For eksempel diftonger, ukas ord, alfabetet, adjektiv, engelske gloser osv. Dette ga elevene mulighet til å sjekke veggen om de ble usikre på dette. Hver uke fikk elevene med seg en ny ukeplan hjem, hvor det sto lekser, ukas ord og hva de skulle i gjennom denne uka. Dette gjorde at foreldre hadde en større mulighet til å hjelpe barnet sitt med lekser eller andre ting som de kanskje trengte ekstra støtte på.

Det var lite leker og sprell i klassen for det skapte fort mye uro. Er dette negativt eller positivt for læring?

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Da er vi kommet til uke 3 og vi har valgt å snakke om strategier for et godt læringsmiljø. I løpet av ukene vi har vært her har vi sett og brukt mange forskjellige strategier for å opprettholde og forbedre læringsmiljøet. Om det skulle være relasjonsbygging, skape trygghet og forutsigbarhet, hvordan klasserommet er satt opp, luft, støy, inneklima, utstyr, skape nysgjerrighet og interesse, skoleregler, klasseregler, rutiner og arbeidsmetoder.

En av de viktigste faktorene etter min mening er å skape en god relasjon med klassen. Dette kan man gjøre ved å være en trygg og forutsigbar voksen som viser omsorg for elevene. Det er lettere å trenge gjennom med læring hvis elevene stoler på deg. Rutiner ligger også høyt i kurs, jo mer som er automatisert jo mer oppmerksomhet har elevene ledig til læring. Et klasserom som pirrer nysgjerrigheten og forteller om hva elevene har lært og kan gir elevene en større sjanse for å huske det de har lært og kanskje skaper interesse for å lære mer. Læringsmål er også en bra måte å gi elevene motivasjon for læring. Det å vite hva man skal oppnå med undervisningen og kanskje hva man kan bruke det til gjør undervisningen mer interessant. Det er også vanskelig å gjennomføre god undervisning hvis man mangler materiell, eller man sliter med dårlig akustikk i et rom. Det er viktig at alle hører det som blir sagt. Hvordan man plasserer elever er også en viktig faktor. Sitter man ved siden av et forstyrrende element er det vanskelig å holde konsentrasjonen. Å sitte i grupper kan være bra i noen undervisningsopplegg, men i andre er det best å jobbe individuelt.

Denne gangen ble innlegget litt oppramsende. Hva tenker dere er viktig? Ville dere prioritert annerledes?

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Denne uken vil jeg snakke om et undervisningsopplegg jeg hadde hvor ikke alt gikk som jeg hadde planlagt.

I denne timen skulle jeg undervise i kroppsøving. Målet jeg hadde satt hadde jeg tatt fra LK06 og var; “å samhandle med andre i ulike aktiviteter”. Hos oss har vi en kort gymtime på 45 minutter som starter etter et friminutt. Planen var å presentere en ny lek/stafett som jeg ikke vet navnet på, men vi kan kalle “memorystafett”. Leken er som følger: Elevene blir delt inn i fire lag plassert i hvert sitt hjørne av gymsalen. En kortstokk ligger i midten med kortene ned mot gulvet. Elevene får utdelt 1 kort av enten ruter, hjerter, spar eller kløver. Oppgaven er å løpe fort bort å finne et kort av samme sort, så snu å komme tilbake. Hvis man ikke finner riktig sort må man la kortet ligge og nestemann må løpe å prøve å finne et kort i riktig sort. Det første laget som har hentet alle kortene sine har vunnet. Etter denne leken skulle vi avslutte med hjørnefotball.

Når jeg skulle ha denne timen endret jeg på flere av deres vanlige rutiner. Vanligvis løper elevene selv opp og henter gymsko før vi går til gymsalen. Jeg valgte å følge dem opp slik at dette kunne skje under mer ordnede forhold. Problemet med det var at slikt tar tid når man forventer at elevene skal gjøre dette innenfor visse rammer. Dette spiste opp for mye av mine 45 minutter med kroppsøving. Neste gang vil jeg samle inn skoene i en kasse på forhånd, slik at dette ikke stjeler av undervisningstiden. Vi kom endelig til gymsalen og elevene satte seg på benker i salen slik som de vanligvis gjør. På grunn av dårlig akustikk i salen og spredte elever var det vanskelig å holde på oppmerksomheten til 23 2. klassinger. Hvilket gjorde at ting måtte gjentas flere ganger. Jeg fant også ut at det var ikke alle som visste forskjellen på kortsortene, som også krevde ekstra tid. En av de tingene jeg gjorde som jeg angrer mest på var å sende rundt en av hver kortsort rundt i klassen, dette stjal også tid og skapte uro. Vi kom etterhvert i gang med timen og elevene storkoste seg med leken, gjennomføringen gikk stortsett bra, selv om det var noen misforståelser underveis og noen så ikke forskjell på ruter og hjerter. Tiden løp fra meg og det ble aldri noe hjørnefotball. Vi avsluttet med en vurdering av timen og gikk til mat.

Jeg har senere tatt denne timen på nytt, hvor jeg også presenterte en ny lek, en engelsk variant av stiv heks og vi avsluttet med “memorystafetten”. Denne gangen samlet jeg elevene på to matter i midten av salen og fikk da mye bedre kontakt med elevene. Jeg hadde også lært av forklaringen min av forrige lek og det gikk også bedre denne gangen. For å unngå uro i overgangene, hvor vi byttet på hvem som sto, hadde jeg avtalt at de som raskest kom til ro på plassene ville bli valgt. Dette fungerte meget bra og elevene satt som perler på en snor eller hva de nå sier. Til slutt kjørte vi gjennom leken fra forrige time etter en  kjapp gjennomgang av reglene og en prøverunde med 2 kort. Jeg hadde også fjernet en del kort denne gangen slik at de skulle bare hente 6 kort på hvert lag. Dette gjorde at jeg hadde mer kontroll på tiden. Elevene hadde nå fått repetisjonen under omstendigheter de kunne høre og leken gikk meget bra. En vellykket time.

Hva kunne jeg gjort annerledes? Noen tips?

Hvordan kan undervisningen varieres?

Dette var den første uken tilbake på praksis. Det var hyggelig å møte elevene igjen og se framgangen fra sist. 

Det er mange måter å se på variasjon i undervisningen. Man kan snakke om forskjellige fag, individuelt og gruppearbeid, arbeid ved pult, arbeid i samling, leker, arbeidsark, smartboard, ute- og innendørs, osv. I dette innlegget har jeg lyst å snakke om hvordan undervisningen har variert hos oss denne uken og ikke minst er variasjon alltid bra?

Denne uken har vi opplevd undervisning på mange forskjellige måter. Mange av timene begynner i samling. Det er når elevene sitter tett i ring på benker foran i klasserommet. Noen ganger kan en hel skoletime være i samling. Dette kan til tider være uheldig for det er vanskelig for mange elever på 2. å sitte stille så lenge. En måte å bryte opp og riste litt løs kan da være å ha en liten lek som kongen befaler/Simon says. Vanligvis er elevene kun i samling i en kort periode, gjerne 10-15 minutter. Her blir mål og emner presentert og læreren får gjennomgått eventuelle oppgaver med elevene. I mange tilfeller går elevene så til pulten og jobber individuelt. Etter dette avsluttes det gjerne i samling igjen, hvor elevene kan fortelle om hvordan det har gått, vurdere egen innsats og sjekke om de har nådd målet for timen. Dette har vært en mal som har gått igjen i flere fag hos oss. Jeg mener det gir en trygghet og forutsigbarhet i undervisningen. Oppgavene har også ofte samme oppbygning slik at elevene fort forstår oppgaven og kommer i gang med arbeidet. Dette har vært en arbeidsmåte som har fungert bra hos oss. 

Jeg tenker at i undervisningen er det viktig å variere undervisningen slik at man kan treffe elevene fra ulike vinkler og skape større mulighet for læring. Men samtidig så er det viktig å ikke variere så mye at man forvirrer eller stresser elevene, enten det er snakk om arbeidsmåter eller presentasjon av emner. Hva tenker dere?